Rolle: teolog
I dag er det mange som ser på det å få barn som en
menneskerett. Derimot sier menneskerettighetene at det ikke er en rett, men en
naturlig prosess. IVF behandling er teknisk sett i strid med en naturlig måte å skape barn
på og oppfattes som et etisk dilemma. Utifra et bibelsk perspektiv er livet hellig. En gave gitt av Gud. Det er dermed ingen
som har krav på barn. Kunstig befruktning, IVF behandling, er en syntetisk og
unaturlig måte å lage barn på. At vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1,27), innebærer
at mennesket har en helt særegen verdi, at Gud har en god plan for livene våre
og at vi har fått fri vilje. Det er ikke vår oppgave å skulle leke herre over
liv og død.
Hvis et ønske om å bli forelder er basert på å vise omsorg
og kjærlighet overfor et barn, er det ingenting i veien for adopsjon. Adopsjon
kan være en måte å hjelpe flere parter i en allerede overbefolket verden.
Når det kommer til stamcelleforskning, er vi positive til
forskning på stamceller fra navlstrengblod, morkake, beinmarg eller allerede
døde mennesker- da dette ikke vil gå utover noens liv. Menneskets verdi
betraktes heller ikke som noe mindre, når det kun er snakk om et befruktet egg.
Et befruktet egg er å regne som et menneske allerede fra befruktning av, da det
har alt det trenger for å utvikle seg til å bli et barn. Det er derfor galt å
drepe et fremtidig barn for å forske på det, uansett om det kan føre til god
medisinsk forskning. ”Du skal ikke drepe” sier
Femte mosebok 5,17. Det er moralsk forkastelig å drepe et uskyldig liv
og overse dets rettigheter og verdi. Dette gjelder også de tilfeller der
kunstig befruktning brukes til å skape liv som vil gå til forskning. Hvert
menneske er unikt, med en egen uvurderlig verdi. Å behandle mennesker som noe
annet enn et menneske er derfor galt i seg selv.
Å åpne for en forskning og teknologi der nytte overskrider menneskets
verdi bryter totalt med menneskeverdet. Ingen kjenner konsekvensene av en slik
utvikling. Og er vi villige til å ta risikoen?
