Drivhuseffekten skaper livsgrunnlaget på jorda. Uten drivhusgasser i atmosfæren ville jordens gjennomsnittstemperatur vært -19 grader celsius. Drivhusgassene i atmosfæren slipper solstrålene inn, men hindrer varmestrålingen i å reflekteres ut i stratosfæren igjen. Jo flere drivhusgasser i atmosfæren, desto tykkere ozonlag. Fordi varmestrålingen er langbølget, vil færre av solstrålene klare å reflekteres ut i stratosfæren, og jorden vil oppleve økt global oppvarming. Da vil temperaturen på jorda øke. Dette vil forårsake en rekke skader. En av de største utfordringene, er om isen på nord- og sørpolen vil smelte.
Heniskten med dette forsøket var å undersøke hvordan drivhuseffekten kan gi økt temperatur, og hvordan en økning av drivhuseffekten kan påvirke havnivået ved issmelting.
Utstyr:
-kokeplate
-glassplate
-plastfolie
-to termometre
-lyskilde (eks lystoffrør)
-to like store plastbokser
-to like isbiter
-to steiner
-vann
Først undersøkte vi hvordan synlig lys og varmestråling slapp igjennom en glassplate, som skulle simulere solens varmestråling gjennom ozonlaget. Vi varmet opp en kokeplate, og følte varmen ved å holde hånden litt over platen. Så holdt vi en glassplate mellom platen og hånden. Resultatet ble at nesten all varme forsvant med en gang. Dette er en simulering av drivhusgassene i jordatmosfæren. Jo tykkere glassplaten er, desto mer varme holdes ute. Jo flere drivhusgasser som opptar atmosfæren vår, desto mindre varmestråling vil slippe ut, tilbake til stratosfæren.
Så undersøkte vi om synlig lys fra lysstoffrør, ville gå gjennom glassplaten. Det synlige lyset går igjennom, men vi kan ikke se om varmestrålingen gjør det. Antakeligvis er reaksjonen lik som med kokeplata, der varmestrålingen i høy grad stoppes av glassplaten.
Deretter skulle vi undersøke om eventuelle temperaturforskjeller mellom to bokser med vann, der den ene var dekt med plastfolie, og den andre ikke. Vi plasserte to termometere i hver sin boks. Etter en stund viste temperaturen en stigning fra 20 grader celsius til 23 grader. Vi oppdaget ingen forskjell. Her kan det være feilkilder, som at plastfolien muligens ikke var helt tett, eller at rommet var for kjølig slik at all varme ble spredd ut i rommet.
Det siste vi utforsket var stigningsforskjeller i vann, der is smeltet på og ved siden "fjellgrunn". Vi fylte altså to bokser med vann opp til randen, og hadde plassert to like store steiner oppi. Der isen skulle smelte på steinen illustrerte vi hva som ville skje dersom antarktis som er bygd på stein, ville smelte. Der isen ligger ved siden av steinen illustreres arktis, som er is på vann. Resultatet ble at vannivået der isen smeltet på stein, steg- i motsetning til der isen smeltet i vannet. Dette kan tolkes som at dersom antarktis, som er bygget på stein, smelter, vil det bli økt havnivå som medfører oversvømmelser. På Arktis derimot, hvor isen flyter i vannet og det kun er landmasse rundt, vil ikke havnivået stige. Dersom isen smelter, vil derimot isbjørnen bli truet på livet. Forskjellen ligger i at der isen ligger på stein, vil volumet øke, da havet får tilført masse. Der isen ligger og flyter på vannet, er isen allerede inkludert i havets volum.
(Flere bilder kommer)
Heniskten med dette forsøket var å undersøke hvordan drivhuseffekten kan gi økt temperatur, og hvordan en økning av drivhuseffekten kan påvirke havnivået ved issmelting.
Utstyr:
-kokeplate
-glassplate
-plastfolie
-to termometre
-lyskilde (eks lystoffrør)
-to like store plastbokser
-to like isbiter
-to steiner
-vann
Først undersøkte vi hvordan synlig lys og varmestråling slapp igjennom en glassplate, som skulle simulere solens varmestråling gjennom ozonlaget. Vi varmet opp en kokeplate, og følte varmen ved å holde hånden litt over platen. Så holdt vi en glassplate mellom platen og hånden. Resultatet ble at nesten all varme forsvant med en gang. Dette er en simulering av drivhusgassene i jordatmosfæren. Jo tykkere glassplaten er, desto mer varme holdes ute. Jo flere drivhusgasser som opptar atmosfæren vår, desto mindre varmestråling vil slippe ut, tilbake til stratosfæren.
Så undersøkte vi om synlig lys fra lysstoffrør, ville gå gjennom glassplaten. Det synlige lyset går igjennom, men vi kan ikke se om varmestrålingen gjør det. Antakeligvis er reaksjonen lik som med kokeplata, der varmestrålingen i høy grad stoppes av glassplaten.
Deretter skulle vi undersøke om eventuelle temperaturforskjeller mellom to bokser med vann, der den ene var dekt med plastfolie, og den andre ikke. Vi plasserte to termometere i hver sin boks. Etter en stund viste temperaturen en stigning fra 20 grader celsius til 23 grader. Vi oppdaget ingen forskjell. Her kan det være feilkilder, som at plastfolien muligens ikke var helt tett, eller at rommet var for kjølig slik at all varme ble spredd ut i rommet.
Det siste vi utforsket var stigningsforskjeller i vann, der is smeltet på og ved siden "fjellgrunn". Vi fylte altså to bokser med vann opp til randen, og hadde plassert to like store steiner oppi. Der isen skulle smelte på steinen illustrerte vi hva som ville skje dersom antarktis som er bygd på stein, ville smelte. Der isen ligger ved siden av steinen illustreres arktis, som er is på vann. Resultatet ble at vannivået der isen smeltet på stein, steg- i motsetning til der isen smeltet i vannet. Dette kan tolkes som at dersom antarktis, som er bygget på stein, smelter, vil det bli økt havnivå som medfører oversvømmelser. På Arktis derimot, hvor isen flyter i vannet og det kun er landmasse rundt, vil ikke havnivået stige. Dersom isen smelter, vil derimot isbjørnen bli truet på livet. Forskjellen ligger i at der isen ligger på stein, vil volumet øke, da havet får tilført masse. Der isen ligger og flyter på vannet, er isen allerede inkludert i havets volum.
(Flere bilder kommer)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar